Hjemmelading eller offentlig lading: Hva lønner seg?
Det er ikke bare prisen per kWh som avgjør hva elbillading koster. Strømavtalen hjemme, priser hos ladeoperatører, øktgebyrer og hvor du vanligvis lader, spiller inn. En god sammenligning bruker samme kjørelengde og forteller hvilke kostnader som faktisk er regnet med.
Hvilke måter å lade på sammenligner vi?
Ved hjemmelading bruker du strømprisen som gjelder hjemme hos deg, med relevante strøm- og nettkostnader. Offentlig AC-lading kan ha egen kWh-pris og eventuelle gebyrer. DC-hurtiglading kan prises annerledes, og enkelte operatører har også tids- eller overliggeravgifter. Se på hele betalingen, ikke bare kWh-prisen.
Hva trengs for å beregne ladekostnaden?
Ta utgangspunkt i kjørelengde og energiforbruk per 100 km. Batteribehovet deles på (1 − ladetapsandel) for å anslå strømmen som kjøpes fra nettet. Fordel strømmen etter hvor mye du lader hjemme, på offentlig AC og ved hurtigladere. Legg til estimerte øktgebyrer der de gjelder.
Regneeksempel fra Voltavena
Eksemplet bruker 1 200 km i måneden, 18 kWh/100 km, 8 % ladetap og en lademiks på 70 % hjemme, 20 % offentlig AC og 10 % DC-hurtiglading.
- Kilometer per måned
- 1 200 km
- Behov for batterienergi
- 216 kWh
- Strøm fra nettet
- 234,8 kWh
- Anslåtte ladeøkter
- 3,4
- Kostnad for lademiksen
- 357,75 kr
- Kostnad kun offentlig AC
- 533,40 kr
Eksempelpriser: hjemme 70 %, offentlig AC 150 % og DC 220 % av landets illustrative strømpris, avrundet til to desimaler. Øktgebyrer: 0, 1,50 og 3 valutaenheter. Dette er ikke oppdaterte strøm- eller ladepriser.
Hvordan virker fordelingen mellom lademåter?
Andelene behandles som vekter. Hvis de ikke summerer til 100 %, normaliserer kalkulatoren dem. Ved tre andeler på null brukes 100 % hjemmelading. Strøm og anslåtte øktgebyrer fordeles etter andelene, slik at 0 % ikke gir kostnad for den metoden. Sammenligningen gjelder alltid 100 % offentlig AC som alternativ, ikke automatisk den billigste lademetoden.
Hvorfor betyr øktgebyrer noe?
Et fast gebyr per ladeøkt kan øke totalprisen. Kalkulatoren gjør et forenklet anslag med én ladeøkt per 350 kjørte kilometer og fordeler disse etter lademiksen. Faktisk antall ladeøkter varierer med batteristørrelse, ladenivå og kjøremønster. Minuttpriser, overliggeravgifter og abonnement er ikke inkludert i modellen.
Dette er ikke inkludert i anslaget
Voltavena henter ikke sanntidsprisene fra strømavtalen din, ladenettverk eller ladebrikke. Installasjon av ladeboks, parkering, abonnement, overliggeravgifter og timevarierende strømpriser inngår ikke. Hjemmelading er derfor ikke nødvendigvis billigst. Negativ besparelse betyr at lademiksen koster mer enn bare offentlig AC-lading med disse tallene.
Vanlige spørsmål
Er det alltid billigst å lade elbilen hjemme?
Nei. Den reelle strømprisen hjemme, nettleie, vilkår og prisene hos ladeoperatøren avgjør. Legg inn dine faktiske priser før du sammenligner.
Tar beregningen hensyn til ladetap?
Ja, kalkulatoren regner med kjøpt strøm utover det batteriet trenger. Den bruker ett valgt tapsnivå for alle lademetodene, selv om tapene kan variere i praksis.
Er en hjemmeinstallert ladeboks med i prisen?
Nei. Beregningen gjelder løpende ladekostnader. Bruk den separate kalkulatoren for besparelse ved hjemmelading for å anslå mulig nedbetalingstid.
Prøv med dine egne strøm- og ladepriser
Lær hvordan ladetap fungererBakgrunn og kilder
NAF og ANWB omtaler variasjon i ladepriser. EU-kommisjonen beskriver prisopplysninger ved offentlig lading. Eksempelprisene her er modellvalg i Voltavena, ikke hentet fra disse kildene.